Effektstudien av Mazio Matematikk

Når det snakkes om hvor vellykket matematikkundervisningen er, står karakterer og prøveresultater som regel i sentrum. De er viktige, for de viser om barna har forstått det matematiske innholdet. Men læring omfatter mer enn det: motet til å gi seg i kast med vanskelige oppgaver, interessen for faget og måten barna håndterer feil på. Utdanningsforskningen samler disse kjennetegnene under begrepet affektive målkriterier, og de er ingen bisak. Ifølge den godt dokumenterte Reciprocal Effects Model forsterker faglig selvoppfatning og prestasjon hverandre over tid: høyere selvtillit forutsier senere prestasjonsvekst, også når man kontrollerer for tidligere prestasjonsnivå.

Det foreligger nå en undersøkelse av Mazio Matematikk som har målt begge deler. I denne artikkelen oppsummerer vi hva den viser, og like mye hvordan den viser det, for de to delene har ulik utsagnskraft.

Undersøkelsen kort fortalt

Effekten av Mazio Matematikk er prøvd ut i en selvstendig vitenskapelig undersøkelse som ikke er bestilt av oss. Barn på 3. og 4. trinn arbeidet med plattformen i seks uker, innenfor de ordinære matematikktimene og uten ekstra læringstid; en sammenligningsgruppe hadde ordinær undervisning. I tillegg ble barn spurt om selvoppfatning og interesse; denne følgeundersøkelsen ble gjennomført uten sammenligningsgruppe og skal leses som beskrivende. Detaljer om opplegg og analyse følger når rapporten publiseres.

Effekten på kompetansen

Barn som lærte med Mazio Matematikk, oppnådde en større kompetansevekst enn kontrollgruppen. Omregnet til læringstid tilsvarer forspranget rundt tre til fire måneders ekstra læringsframgang, oppnådd etter bare seks uker og uten ett eneste ekstra minutt med læringstid. Resultatet holdt seg stabilt på tvers av flere statistiske kontroller, og det er betydelig: de fleste undervisningstiltakene som prøves ut i store feltstudier, oppnår klart mindre effekter.

Veksten viste seg på begge trinn. Innholdsmessig var den konsentrert i de strukturrelaterte områdene, sterkest i «mønstre og strukturer», fulgt av «størrelser og måling». Denne profilen er verdt å merke seg, fordi de reviderte tyske utdanningsstandardene (KMK) nettopp framhever området «mønstre, strukturer og funksjonell sammenheng» som en overordnet ledende idé i faget: Mazio Matematikk virker tydeligst der standardene plasserer det strukturelle fundamentet i faget.

Hva som endret seg ved siden av prestasjonen

Følgeundersøkelsen, som var uten kontrollgruppe og derfor er beskrivende, tegner et positivt bilde av den affektive utviklingen. Barnas matematiske selvoppfatning steg målbart i bruksperioden, interessen steg lett. Det er verdt å merke seg, fordi longitudinelle studier samstemt viser at selvoppfatning og lærelyst normalt heller synker i løpet av barneskolen; en økning i løpet av seks uker går imot denne utviklingstendensen.

Tydeligst endret oppslutningen om «Jeg klarer også å løse vanskelige oppgaver» seg (+8 prosentpoeng), altså nettopp den oppgavenære selvtilliten som adaptiv øving sikter mot. For interessen var det først og fremst gleden foran matematikktimene som steg (+5,5 prosentpoeng), den situasjonsbestemte opplevelsen som ifølge interesseforskningen endrer seg først; dypere holdninger til faget vokser først fram av dette gjennom gjentatte positive opplevelser.

Glede, også når det blir vanskelig

Et funn fra prosessdataene fortjener særlig oppmerksomhet. I korte spørreundersøkelser midt i læringsprosessen fortalte 72 prosent av barna om glede også etter oppgaver som de først løste etter flere mislykkede forsøk. Selv læringsenheter som ble opplevd som for vanskelige, ble i gjennomsnitt fortsatt vurdert positivt. Krevende oppgaver er ellers en typisk utløser for frustrasjon og avbrudd; at gleden holder seg her, er didaktisk sett den mest interessante delen av bildet.

En plausibel mekanisme bak dette ligger i løsningsandelene: av over 23 000 bearbeidede Knobelbox-oppgaver ble 99,9 prosent fullført med hell, og også der barna ba Mazio om hjelp, førte hjelpen nesten alltid fram til en løsning. Barna avslutter altså nesten aldri en oppgave med et nederlag. Forskningen på å lære av feil viser at feil først blir produktive når barnet får korrigerende tilbakemelding umiddelbart og ikke opplever situasjonen som en vurdering; nettopp disse betingelsene kan et tutorsystem skape strukturelt, fordi det reagerer på hvert mislykket forsøk med én gang, individuelt og uten sosial vurdering fra medelevene.

Hvordan barn og lærere vurderer plattformen

Barnas oppslutning om Mazio Matematikk var gjennomgående høy. Godt fire av fem barn vil gjerne fortsette å arbeide med Mazio Matematikk etter bruksperioden, sier at matematikk blir morsommere med den, og oppgir at de liker matematikk bedre etter at de begynte å bruke den. I en direkte sammenligning med en etablert læringsplattform, undersøkt i de samme klassene med identiske spørsmål, kom Mazio Matematikk klart bedre ut på moro og konsentrasjon: på moro ga 87 prosent av Mazio Matematikk-barna toppkarakter, mot 58 prosent for sammenligningsplattformen. Det er talende at de to plattformene ble vurdert nesten likt på brukervennlighet; forskjellen ligger altså ikke i grensesnittet, men i selve læringsopplevelsen.

Også lærerne som deltok, vurderte bruken positivt: de ville i gjennomsnitt anbefale plattformen med 9,7 av 10 poeng, og framhevet særlig barnas selvstendige arbeid, de adaptive oppgavene og den diagnostiske nytten for deres egen undervisning. For praksis er dette perspektivet sentralt, for det er ikke teknologien alene som avgjør effekten av en plattform, men hvordan den forankres i undervisningen, og det ligger hos lærerne.

Kontekst og begrensninger

Undersøkelsen er en av de få uavhengige, kontrollerte effektdokumentasjonene for en adaptiv matematikkplattform i tyskspråklig barneskole. Samtidig har den klare begrensninger som rapporten selv nevner: perioden var seks uker, de affektive målene ble hentet inn uten kontrollgruppe, og om effekten holder over et helt skoleår, må videre forskning vise.

For oss følger det to ting av dette. For det første: kompetansegevinsten oppstår ikke gjennom mer øvingstid, men gjennom måten læringen er lagt opp på; det styrker tilnærmingen med å bygge adaptivitet og tilbakemelding inn i selve oppgavene. For det andre: prestasjon, selvtillit og interesse utvikler seg sammen, og et læringsmiljø bør måles på alle tre.